Fra en glimrende idé til å realisere og lansere den!

 

coolstuffI dette blogg innlegget skal jeg lage ett refleksjonsnotat som omhandler veien fra å «ruge» på en god Idé til å lansere den. Jeg skal gå igjennom 10 punkter som er nødvendig for å få en god oversikt over hvilken styrker man har, hvem konkurrentene er, hvilken forretningsmodell passer best, etc.

Jeg har valgt å skrive om gadget nettbutikken Coolstuff.

Coolstuff.no

Coolstuff.no er en nettside som selger morsomme og innovative gadgets. Noen vil nok heller beskrive det som «rot man aldri får bruk for», mens andre elsker sånne små «duppedingser» som gjør hverdagslige oppgaver mer gøy, for å si det enda enklere Coolstuff selger leker til voksene.

Nettbutikken finnes i landene Norge, Sverige, Danmark, Finland og Tyskland, samt at de har en fyAlarm klokkesisk butikk i Sverige.

Coolstuff sin forretningside er å hele tiden være oppdatert på innovative gadgets og rett og slett være ett «Gadgetsmekka» med ett stort utvalg av gøye leker.

Nettsiden tilbyr rask levering og har delt inn landet i soner som viser hvor mange dager man kan forvente at leveringen tar. Samt de har fri frakt når man handler for over kr 499.

 

Finnes det lignende tjenester, hvem er konkurrentene?

Coolstuff.no er ikke alene på markedet med å prøve å være ett gadgetsmekka.  De har for eksempel sterk konkurranse fra den kjente butikken Teknikkmagasinet som har både nettside og flere fysiske butikker i Norden. Eller finnes det også flere andre norske nettsider som Gamezone og Partyking som selger nøyaktig de samme «duppedingsene som Coolstuff. Ellers har de også noen store utenlandske konkurrenter som også selger gadgets og gjerne til en billigere penge og da snakker vi om de store nettstedene Ebay og Wish som også finnes i App versjon og gjør shoppingen enkel og «sSkille seg ut.utløs». Som man ser så er ikke Coolstuff alene på markedet og de kan ikke måle seg med de største i verden. Men de kan absolutt ha som mål å bli størst i Norden, men da må de skille seg ut og markedsføre ordentlig.

 

Transaksjonskostnader:

Ved transaksjonskostnader mener vi «Ressurser man bruker for å finne frem til og velge de beste produktene/ tjenestene på markedet» (A. Krokan s. 69)

Det finnes 6 forskjellige transaksjonskostnader og de skal vi se litt nærmere på samt evaluere hvordan vi kan senke transaksjonskostnadene til Coolstuff.

 

Søkekostnader og informasjonskostnader – ressurser brukt på å finne de beste alternativene på markedet, samt å finne informasjon om best pris og kvalitet.

Coolstuff skal som sagt være ett «Gadgetmekka», og for å være det må de hele tiden følge med på hva nytt som kommer og her spør de også kundene om å gi en tilbakemelding til dem om de har sett noen kule gadgets som nettbutikken ikke har. Dette kan redusere kostnadene på å være det beste alternativet i markedet da de får informasjon av og hører på kunden. De har også kommentarfelt hvor man kan gi anmelders/stjerner til produktene og dermed får kunder mer troverdig informasjon som igjen kan senke informasjonskostnadene. De har også gode forklaringer på produktene sine slik at kunder skal vite hva de bestiller. Sist men også en av de viktigste tingen man kan gjøre for å senke informasjonskostandene betraktelig er å få Coolstuff  til å komme opp første på siden til  Google når man søker på ordet gadgets.  transaksjonskostnad.jpg

Forhandlingskostnader: Ressurser som handler om å komme frem til hvilke priser, leveringsbetingelser og kjøpsvilkår som er best for Coolstuff.

Coolstuff har mye kampanjer som 3 for 2 og % avslag, dette sender de alltid ut på mail til kunder, slik at kundene får med seg tilbudene. De har ofte tilbud slik at folk ikke glemmer dem når de skal kjøpe seg en morsom vekkerklokke for eksempel, da ligger det ofte i bakhode at Coolstuff har mye tilbud, «la oss gå inn på deres side å se».  Leveringsbetingelsene til Coolstuff skal være godt informert og oversiktlig. De har bilde av Norge som viser hvor lang leveringsfristene er for de forskjellige stedene i Norge,  samt at de har fri frakt ved kjøp over kr 499. Dette er med på å redusere forhandlingskostnadene.

Beslutningskostnader – Ofte kan det være vanskelig å ta en beslutning om man skal kjøpe ett produkt, og dette tar tid og ressurser.

I forholdt til butikken Coolstuff så er dette en butikk som selger morsomme og «unyttige» produkter, dermed tror jeg ikke det er ett så stort problem med å ta beslutninger for kundene om de skal ha produktet eller ikke. Dette er ikke en viktig ting som man må tenke nøye igjennom og dermed mener jeg at det ikke er så mye nettbutikken kan eller bør gjøre for å senke eventuelle beslutningskostnader.

Evaluerings eller undersøkelse kostnader – Når varen er levert må man sjekke om man har fått akkurat det man trodde man hadde kjøpt.

Som punktet over så er heller ikke dette en kostnad som er så relevant å senke for Coolstuff, kunden er ute etter noe gøyale produkter, de får den informasjonen på nettsiden som de trenger for å velge produktet samt anmeldelser og dermed vet de hva de kan vente seg. Det er heller ikke så stive priser at det er viktig å undersøke alt med produktet. Men vi å selvfølgelig som nettbutikk selv passe på at produktene er av god kvalitet.

Tvangskostnader – oppstår når kjøper og selger blir uenig om en leveranse og må gå igjennom hele prosessen på nytt.

Ved å ha oversiktlig og god informasjon om levering, vilkår og produkt, så er det med på å unngå tvangskostnader.  Coolstuff «operere» også  med 90 dagers åpent kjøp, (dette gjelder alle produkter utenom produkter som vil være uhygienisk å bytte etter at emballasje er brutt). Åpent kjøp vil si at kundene kan kjøpe ett produkt, og er han/hun ikke fornøyd kan produktet leveres tilbake og kunden kan få pengene igjen. Produktene har også 2 års garanti og 3 års reklamasjonsrett og man kan velge mellom faktura eller kort for betaling. Alt dette er med på at tvangskostnader oppstår.

Skaper nettbutikken nettverkseffekter? nettverk

Nettverkseffekter handler om at verdien til ett produkt eller en tjeneste øker når en kunde ser at andre bruker det og anbefaler tjenesten og produktet. Nettverkseffekter blir godt beskrevet Metcalf lov.

Altså kommentarfelt som nettsiden Coolstuff skal operere med, samt at kunder som har kjøpt produkter kan få anmelde hvert produkt vil være en positiv nettverkeffekt for nettbutikken, da andre kunder ser og leser om anbefalingene og dermed får produktet en høyere verdi hos kunden. Vi mennesker er bygget opp slik at når vi ser hva andre har kjøpt, eller anbefalt så får vi plutselig mer lyst på det produktet selvom det ikke er noe man har behov for.

På nettsiden til Coolstuff kan du også se hva andre har sett på når du trykker deg inn på en kategori, da får du opp hva andre har sett på under samme kategori og igjen øker det nettverkseffekten.

DCool mamaet er viktig med slike nettverseffekter som dette og spesielt for en nettbutikk som skal selge «unyttige» gadgets, og med det mener jeg gøye ting som kan gjøre hverdagen lettere men som på ingen måte er en nødvendighet som dopapir, mat,og sko. Dermed er det viktig å skape nettverkseffekter som får folk til å tenke at «det var en lur dings» sånn må jeg ha!

Skaper den Increasing returns?

Med Increasing returns snakker vi om at som en digital tjeneste vil man tjene mer og mer penger på jo flere som bruker den. Selv om salget på ett produkt eller en tjeneste går opp, trenger man ikke å få så mye høyere kostnader for å behandle ordrene som kommer inn. (A.Krokan s.110)

Dersom Coolstuff får mange flere kunder så vil ikke kostnadene for nettbutikken øke drastisk, de sender kun gratis om man handler for kr 499 så her ser jeg ingen gruMoneynn til at kostnadene skal øke så betraktelig, og så lenge de har ett stort nok lager til alle produktene de selger så går ting litt av seg selv. Det kan skje at nettbutikken må ansatte enda en ny lagermedarbeider dersom salget skyter i været, eller at de må flytte til ett større lokale, men dette handler da mer om investering og større satsning på nettbutikken. Coolstuff vil tjene mer og mer penger for jo flere kunder de får, uten at dette vil øke kostander og utgifter drastisk.

Hvilke ressurser er du avhengig av for å realisere ideen?

For å starte en nettbutikk er man avhengig av ressurser som ansatte, kapital, produkter i dette tilfellet gadget, betalingsløsninger, og posten.

Først må man ha en eller flere personer som skal jobbe for nettbutikken, da oppgaver innenfor administrasjon som markedsføring/økonomi/innkjøp, lagermedarbeider og kundebehandler. I starten trenger ikke dette å være mer enn 1 – 2 personer som kan gjøre alle oppgavene men etter hvert som salget øker må man nok øke antall ansatte, spesielt på lager, for å få sendt ut pakkene så raskt som mulig. Det er gratis å starte en bedrift i Brønnøysund samt å opprette en nettside, men man må ha kapital for å få kjøpe inn produkter og man må ha penger til leien av ett stort lokale.

Ellers er det viktig å få opp avtaler med firma som tilbyr faktura eller betalingstjenester slik at kunder kan bruke bankkort eller paypal. Coolstuff bruker den dag i dag selskapet Klarna til å ta seg av faktura, og de aksepterer Visa og MasterCard. De lover også at transaksjoner sendes kryptert via SSL (Secure Sockets Layer) samt de benytter seg av sikkerhetstjenesten 3DSecure, det er viktig at kunden opplever det som trygt å handle i nettbutikken og ved å ha kjente leverandører innen sikkerhet og Klarna som fakturabehandler viser man at man er en trygg og seriøs bedrift.

Til slutt så er man også avhengig av posten, uten posten får man ikke levert ut varene, så her må man også få til en avtale på pris/kostnader.

 

Hvordan bygge organisasjonen/sette sammen teamet, og hvilke tjenester kan man kjøpe og hvilke må man ha selv.

Dette har jeg egentlig vært litt inne på i punktet over, men man trenger ikke i starten en stor organisasjon men det å være 1-4 personer er en fin start, da man må ha tid til å jobbe med nettsiden samt markedsføring, økonomi/innkjøp hvor gode avtaler med leverandører, og budsjetter blir satt. Og så må noen ha kontroll på lageret hvor man pakker og sender ut varene samt at noen tar seg av kunders henvendelser. Akkurat forsendelsen/levering av varene er tjenester man kjøper av posten så horg karter trenger man ikke å ansette noen, det fikser postmannen.  Dersom nettbutikken får flere kunder og salget øker så må organisasjonskartet få litt flere ruter med titler i seg som daglig leder, økonomi/ lønns medarbeidere, markedsføring/nettsidemedarbeidere og Kundeservice/lager medarbeidere.

Hva er absolutt minimum for å lansere ideen?

Absolutt minimum for å lansere en nettbutikk som Coolstuff er å ha en nettside med informasjon om hvilke produkter vi selger, samt å ha produkter å selge. Ellers er betalingstjenester (Klarna/Bank kort) for å få betaling fra kunden svært relevant, også sist men ikke minst så er vi avhengig av Posten eller Bring for å få levert varen til kunden.Postmann pat

Hva slags forretningsmodell?

En forretningsmodell er noe som skal beskrive hvordan en virksomhet skal skape, fange og levere verdier (Kilde). Og sentrale spørsmål som skal bli besvart er: hvem er kunden, hva skal vi selge, hvem er konkurrentene, hva tjener man penger på, hvem kan man samarbeide med, og hvordan oppnå fortjeneste?

Coolstuff er en nettbutikk som har som mål å være Gadgetsmekka og dermed må de ha inn mange forskjellige typer produkter fra forskjellige leverandører. Dermed er forretgot n ideningsmodellen Aggregatoren en fin modell for en slik nettbutikk. Dette er samme forretningsmodell som Elkjøp, Amazon, og komplett (A.Krokan, s 227). Den digitale Aggregatoren har ofte et stort og mangfoldig sortiment. Coolstuff.no skal ha ett stort utvalg av produkter til sine «lekende» kunder, men konkurransedyktige priser. Coolstuff.no vil nok handle mye av produktene sine fra leverandører i Asia som er kjent for å lage «rare» ting til gode innkjøpspriser, men det er også viktig at produktene er laget av god kvalitet, så her har man en jobb å gjøre for å finne de mest gunstige leverandørene som tilbyr kvalitet til en fin pris. Ved å ha gode innkjøpspriser vil man kunne ha en god fortjeneste når man skal selge produktet her i Norge, men konkurrentene er mange så man må også være best i landet kundeservice og fremstå som en trygg og profesjonell bedrift for å få kundene til å velge oss.

 

Hva vil være kritiske suksess faktorer for at tjenesten skal bli vellykket?

«Kritiske suksessfaktorer er faktorer som er avgjørende for at målene nås» (Kilde)

Så de kritiske suksess faktorene til Coolstuff.no er at nettbutikken blir lett tilgjengelig og synlig for kundene. Dersom man ikke klarer å markedsføre nettbutikken riktig vil ikke kunder vite at den finnes og da kan man bare legge ned hele virksomheten. En annen viktig suksess faktor er at det er enkelt å oversiktlig på nettsiden samt at betalingen er trygg og enkel. Og sist men ikke minst så er det viktig at produktene har en god nok kvalitet, vi skal ikke selge «små rask» som blir ødelagt med engang, men gadgets med god kvalitet som gjør hverdagen morsommere!

Latter

 

Kilder:

Pensum boken: Krokan. A (2013) Den digitale økonomi, i utgave, 3 opplag. Cappelen Damm As.

https://www.coolstuff.no/

http://www.christinecarlsen.com/2017/05/28/fra-ide-til-lansering/

https://no.wikipedia.org/wiki/Transaksjonskostnad

https://www.google.no/search?q=nettverkseffekter&spell=1&sa=X&ved=0ahUKEwijp-C4qoLYAhUGMZoKHZvADDcQvwUIIygA&biw=1097&bih=534

http://www.krokan.com/arne/2014/01/23/nettverkseffekter-og-increasing-returns-hva-skjera/

https://www.altinn.no/starte-og-drive/starte/

https://www.anskaffelser.no/anskaffelsesfaglige-temaer/risikostyring/identifisere-mal

Reklamer

En av verdens mest innflytelsesrike og suksessfulle forretningsmenn…..Jack Welsh!

Jack welshFør vi kan besvare denne problemstillingen ønsker jeg å gå dypere inn i hvem er denne Jack Welch? Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har hørt eller leste så mye om denne karen før nå. Men etter å ha studert og lest litt om hans fantastiske måloppnåelser, og hans inspirerende leder stil forstår jeg at dette er en svært dyktig og spennende forretningsmann som er verdt å lære om og ikke minst av.

Jeg vil også med flere gode ordtak fra Jack som viser hva han virkelig mener og  disse blir sitert på engelsk da det blir mer riktig formulert slik han faktisk mener det.

John Francis Welch Jr, eller Jack Welch som er navnet han går under, ble født 19.november 1935 i byen Peabody i Massatcusetts. Når denne mannen var liten, var det nok ingen som hadde anelse om at det lille vesenet skulle bli til en av verdens mest innflytelsesrike forretningsmann.  Han hadde karriere som administrerende direktør, ingeniør og forfatter. Og vi skal se litt nærere på hans suksess som administrerende direktør i selskapet General Electric, «ett firma som er med i utvikling, produksjon og markedsføring av et vidt spekter av produkter for å generere, overføre, fordele, kontrollere og forbruke elektrisitet» (Kilde wikipedia) her var han direktør fra 1981- 2001. Han hadde som sagt stor suksess i firmaet og etter at Jack tok over rollen som administrerende direktør steg verdien på selskapet med svimlende 4.000%.

Så la oss se nærmere på denne dyktige forretningsmannen og hvorfor hans selskap ble en så stor suksess. Samt vi skal få se på hva Jack mener er det største problemet i forretnings verden i dag?

For å bli litt bedre kjent med Jack og hans karriere kan vi gå tilbake til den gangen han var en ung og fersk og hadde flere sommer jobber som Golf caddie, Avisbud, og Sko selger. Dette er sommerjobber som har gitt Jack en viktig erfaring fra det å være på «gulvet» og har kanskje noe med hans suksess å gjøre. Jack er en smart mann og han begynte å studere kjemiteknikk og i 1960 var han ferdig med en doktorgrad innenfor dette fagfeltet.

Veien til å bli direktør i General Electric.

Jack Welsh begynte som junior ingeniør da han var ferdig utdannet i selskapet General Electric (GE)  i 1961. Han var ett «stabeist» og en dyktig ingeniør som steg raskt i gradene. Allerede i 1968 var han blitt «vise president» og leder for en avdeling, og to år senere i 1971 var han også «vise president» i enda en avdeling. Dette balte på seg og han ble etter hvert vise formann i GE og til slutt i 1981 altså 20 år etter sin start var han blitt den yngste Administrerende direktøren i GE sin historie.

Jack hadde ikke vært så fornøyd med måten GE var blitt ledet på og ønsket å gjøre store endringer i firmaet. Og det er disse endringene som har gjort ham til en av verdens mest kjente ledere.

Hans leder stil. Leder

Som nevnt over så økte verdiene i selskapet med over 4000% under lederskapet til Jack, og GE ble en av verdens mest verdifulle firmaer og grunnen til dette var mange.

Welsh levde etter regelen om at selskapet skulle enten være nr.1 eller nr.2 av de største i sin bransje og klarte de ikke det så kunne de bare la være.

Noe av det viktigste, men også mest kritiserte valget Jack tok so leder var å sparke alle de «overflødige» ansatte, og i løpet av 5-6 år hadde han sparket over 100.000 ansatte.

«My Main job was developing talent. I was a gardener providing water and other nourishment to our top 750 people. Of course, i had to pull out som weeds, too» – Jack Welsh

Jack mente at de gjenværende arbeiderene kunne klare å gjøre minst like bra jobb uten de som nå hadde mistet jobben.  Jack så potensiale i sine ansatte og gave dem mer ansvar slik at de ble mer motivert og ble dyktige og verdifulle medarbeidere. Som vi alle forstår så gruet ikke Jack seg for å sparke ansatte som ikke gjorde en god og effektiv jobb men i gjengjeld så gav han belønninger i form av bonuser etc. til de som virkelig gjorde en god jobb. Og dette er en svært viktig motivasjonsfaktor.

Welsh lederstil er blitt kjent i hele verden og flere firma har kopiert hans stil. Welsh trodde på sine ansatte og gav mye ansvar til mellomledere og ledere under han. Han var ikke fan av disse typiske lederne som bare befant seg blant «kremen» og sjefet rundt. Welsh mener at man skal lede og ikke sjefe rundt.

Han mener dert er viktig at ansatte får bruke sitt potensiale og utvikle seg, og kjenne på ansvar. Hvis ikke vil de bli demotivert og selskaper mister sine beste ansatte som ikke finner seg i å bli herset med (Kilde)motivasjon

Welsh er også kjent for å ha en åpen og dirkete lederstil. Han er ikke en leder som «går rundt grøten» men er heller direkte og forteller akkurat hvordan «ståa» er. Dersom en ansatt gjorde en dårlig jobb så fikk de beskjed om dette og forklaring på hvorfor de ble sagt opp.

Han er også opptatt av at det er åpenhet i bedriften og at de ansatte skal få komme med sine meninger.  (Kilde)

Hva han mener er det største problemet i forretningsverden?

«Strong managers who make tough decisions to cut jobs provide the only true job security in today`s world. Weak managers are the problem. Weak managers destroy jobs» – Jack Welsh.

Over har vi nå sett litt om Welsh karrierer og hvilke fantastiske resultater han har levert og vi har evaluert og lest om hans lederstil og med dette frisk i minnet skal vi nå se litt på hva det er Welsh mener er det største problemet i forretningsverden.

Welsh mener at ett av de største problemet i forretningsverden er at det er mange ledere som ikke er rak nok i ryggen og mangler «bein i nesen». Han mener at man må ha flere ledere som tør å stole på sine ansatte, gi dem ansvar og være en leder i stedet for en sjef.

Et annet problem er at mange ledere ikke klarer å tenke nytt, eller åpen for å ta imot nye innputt, de står heller fast i gamle mønstre enn å høre på friske nye tanker fra ansatte.  Han mener også at det er viktig at man ser verden som den er og ikke som man ønsker.

dårlig-lederEllers er oppriktighet, tillit, og ikke å tenke for komplisert andre viktige faktorer som welsh kunne ønsket å se i andre firma. Å være oppriktig og åpen i alle ledd, viktig informasjon må ut til alle for at det ikke skal bli misnøye, usikkerhet og dårlig stemning. Alt blir mer komplisert dersom man ikke får den relevante informasjonen.

Man hadde også blitt kvitt en del problemer i forretningsverden om man hadde bare tenke litt enklere.  Welsh og hans ansatte i GE «levde» etter de tre S`er som står for Speed (hurtighet) Simplicity (enkelhet) og Self-confidense (selvtillit) har man disse tre inngrodd i bedriftskulturen kan man overleve igjennom stormer av konkurranse. Man trenger å tenke enkelt om man skal jobbe raskt og være hurtig, det er nok ett stort problem i flere bedrifter hvor man skal tenke for kompliser og dette tar tid. Vi vet at blir fremgangsmåter for komplisert så vil det ta tid å få løse oppgaven. (Kilde)

Selvtillit er også vært viktig i alle sammenhenger og spesielt når man skal være best i verden.

«Give people self-confidence is by far the most important thing that i can do. Because than they will act.» – Jack Welsh

Min mening og konklusjon.

Jeg mener at Welsh hadde mye nytte av å jobbe seg opp til en sjefs stilling, da man får mye mer forståelse for hvordan ting blir produsert og hvilke arbeid de ansatte virkelig utfører ved å ha jobbet på gulvet selv. Dette har nok formet hans kjente lederstil.

Det å gi sine ansatte ansvar, tro på dem, motivere dem og belønne dem er absolutt noen suksesskriterier for å få de mest fornøyde og dyktigste medarbeiderne som igjen skaper verdi og suksess.

Jeg har selv opplevd en del av disse problemene som Welsh mener finnes i forretningsverden, som ledere som styrer organisasjonen ovenfra og ned og som ikke viser tillit eller åpenhet til sine ansatte. Og jeg har selv kjent på viktigheten med å få ansvar, at noen tror på deg og ser ditt potensiale, det gjør at man blir mer lojal til arbeidsplassen samt at trivsel,  arbeidsinnsats og kvalitet på arbeidet øker.

Vi kan avslutte med ett siste utsagn fra Jack Welsh:

If you pick the right people and give them the opportunity to spread their wings and put compensation as a carrier behind it you almost don`t hvae to mange them» – Jack Wels

Glad Jack

 

 

Kilder

https://no.wikipedia.org/wiki/General_Electric

https://idanksblog.wordpress.com/2017/05/06/jack-welch/

https://en.wikipedia.org/wiki/Jack_Welch

https://www.ledernytt.no/involverende-ledelse.5872962-112372.html

http://www.great-quotes.com/quotes/author/Jack/Welch

https://digitaletone.wordpress.com/2015/03/26/jack-welch-forretningsmann-visjonaer-og-filosof/

 

 

Forretningsmodell!

Innledning:

I dette blogginnlegget skal vi se litt på forretningsmodellen til Facebook og svare på spørsmål som

«Hvordan vil du beskrive forretningsmodellen til Facebook? Hva skal de tjene penger på? Hvem er kundene? Hvor lett er det å beskytte tjenesten mot kopiering? Hva tror du er Facebook sin største trussel?»

forretningsmodell-356x220

Først vil jeg beskrive fort hva en forretningsmodell er:

En forretningsmodell er noe som beskriver hvordan en virksomhet skal skape, fange og levere verdier (Kilde). En forretningsmodell skal svar på spørsmål som for eksempel. hvilke tjeneste/produkt man skal selge, hvem er kunden, hvem er konkurrentene, hvem er samarbeidspartnerne, hvordan skal man tjene penger, hvordan skal man få fortjeneste, osv. En forretningsmodell er rett og slett en modell som viser hvordan vi skal utvikle og styre vår virksomhet til å bli en suksess.

 

Forretningsmodellen til Facebook:

Jeg har nå sett på 5 forskjellige typer forretningsmodeller i lære boken «Den Digitale Økonomien» av Arne Krokan. Navnene på disse fem er Agoraen, Aggregatoren, Verdikjeden, Allianser og infrastrukturvirksomhet.

Vi skal se litt nærmere på modellen som heter Allianser da dette er den forretningsmodellen Facebook bruker. «Allianser er ett nettverk av aktører som samarbeider uten at de er underlagt en sterk hierarkisk kontroll. Ofte er det kunden selv som setter sammen den tjenesten de konsumerer og deltakeren i alliansen er både konkurrenter og samarbeidspartnere» (Arne Krokan, s 227)

Det er flere andre sosiale nettverk som er bygget opp på denne modellen som My Space og It’s Learning.

Facebook er blitt en enorm plattform med tiden og når man leser om dem på wikipedia blir man nesten lamslått over tallene som de kan vise til. Facebook skal visstnok ha rundt 1.7 Milliarder brukere og i 2011 hadde de 1 billion sidevisninger i måneden. Bare her i Norge har Facebook 3,4 millioner brukere. Ved å være en kunde hos Facebook kan man dermed nå ut til store kundegrupper.

facebook-affects

Hva tjener Facebook penger på?

Facebook er gratis å bruke for brukerne som kan være privatpersoner, bedrifter og andre organisasjoner som røde kors, dyrebeskyttelsen etc. Så det er ikke per opprettet bruker Facebook drar inn kronene på. Facebook hadde ifølge wikipedia (Kilde) en inntekt på 3.688 milliarder dollar i 2015. Men hvordan tjener de disse svimlende høye inntektene da det er gratis å være bruker?penger-facebook

Jo svaret er at siden Facebook har så vilt mange brukere flere ganger daglig inne på nettstedet deres er dette er veldig attraktivt sted å ha annonser/ reklamer. For både små og store bedrifter som ønsker å nå ut til deres kundegrupper.

Virksomhetene betaler Facebook for å få ha en annonse på deres nettsted, slik at de kan nå lettere ut til den kundegruppen de selv ønsker å nå. Når en virksomhet skal publisere en annonse kan de velge hvilke kundegrupper annonsen skal nå ut til ved å bruke all informasjon som  Facebook har om sine brukere som for eksempel. hvilke kjønn, alder, sivilstatus, utdanning etc. Videre kan man også velge geografisk og etter interesser og hobbyer. Når relevant informasjon er valgt vil annonsene bli vist til de riktige kundegruppene for annonsøren. Dette er en veldig god måte for bedrifter å nå ut til nye kunder på, dersom man også får folk til å dele, like og kommentere annonsen vil den spre seg lynrask ut til venners venner newsfeed, og dermed nå ut til mange potensielle kunder.

Dette er en god tjeneste å kjøpe for bedrifter, da det gjør annonseringen så målrettet og enkel, samt at man når ut til  flere aktuelle kundegrupper.

Når brukerne på Facebook trykker på en annonse på Facebook kommer de direkte inn på nettsiden til virksomheten og dermed får man flere besøk/klikk på nettsiden og informasjonen om virksomheten blir mer tilgjengelig. Dette har vi vært innpå i tidligere blogg innlegg. Men dette er gullverdt for bedrifter da hele vitsen med annonsering er å få folk til å vie oppmerksomhet for akkurat deres virksomhet, produkter og tjenester.

Hvem er kundene til Facebook?

På Facebook har vi brukere og vi har kundene, kundene til Facebook er de som betaler for å ha annonser på deres nettsted. Dette kan være alt ifra små butikker til større kjeder som ønsker å få produktene sine på newsfeeden til sin utvalgte kundegruppe. Dette gjelder ikke kun butikker som ønsker å annonsere på Facebook, men alle bedrifter som ønsker det har mulighet til å legge ut annonser på det ekstremt populære nettstedet og dermed gjøre seg selv mer synlig og tilgjengelig. 2016_uke26

Jeg vil nå gå inn på min Facebook og se hvilke kunder av Facebook jeg får opp.

Det første som dukker opp er Kicks.no dette er en kosmetikkbutikk, og grunnen til at jeg får se deres nettside er fordi noen av mine venner på Facebook har likt Kicks sin side. Jeg blir nysgjerrig og trykker på linken. Da kommer jeg rett inn på deres nettside og begynner å kikke etter ting man vil ha og ser på tilbud.

Neste annonse jeg får opp er for ElitePT.no også denne annonsen dukker opp på min newsfeed fordi noen venner har likt dem.

Siste annonseKremmerhuset.jpgn jeg ser på er fra Kremmerhuset en interiør butikk, jeg får opp annonser om nyheter og tilbud fra butikken pga. at jeg selv er følger av deres side.

Slik fungerer det å annonsere på Facebook, og har man en virksomhet som ønsker å nå ut til flere relevante kunder er Facebook absolutt en av de beste portalene å annonsere på, men de er ikke alene og jeg vil påstå å si at jeg synes det er mer ryddig og oversiktlig med annonsene som dukker opp på Instagram, enn de som dukker opp på Facebook. Men dette er ingen slags trussel mot Facebook da det er også de som nå er eier av Instagram.annonsere-facebook-337x450.jpg

Kort oppsummert kundene til Facebook er alle virksomheter som ønsker å betale for å annonser på deres nettsted.

 

Er det lett å beskytte tjenesten Facebook mot kopiering?

«Facebook var den første aktøren til å betrakte sin tjeneste som en plattform snarere enn en applikasjon. Det betyr at de i praksis offentliggjorde deler av programkoden og tillot andre produsenter å lage programmer som passet inn i Facebook sin egen infrastruktur. Dette er det vi kjenner som plugg inn-moduler i dag» (Krokan, 2013, s.228)

Facebook er en innovativ plattform som er den første og beste i sitt slag, da den har vært i flere år og at den har offentliggjort deler av sine programkoder etc. gjør nok at Facebook er relativt lett å kopiere. Dersom man vil lage en lignende plattform ser jeg ikke på det som en umulig oppgave for gode datakyndige folk. Alle vet hva Facebook handler om, det er ett nettsted hvor man kan holde kontakt med venner og familie over hele verden samt knytte nye kontakter. Så har det med tiden også blitt en stor plattform for reklame og annonsering. Men hvorfor har ikke noen andre klart å lage ett lignende konsept, som kan stjele kunder og brukere fra Facebook?competition

Dette spørsmålet har jeg ikke noe fasit svar på men jeg kan tenke meg folk prøver å bli en god konkurrent men at det er veldig vanskelig. Dersom man skal bli en reel trussel for Facebook må man være enda mer nyskapende og friste brukere og kunder av Facebook til å bytte plattform, noe jeg selv ser på som veldig stress. Nå har jeg min profil og mine venner på Facebook og ønsker ikke å bygge opp dette på nytt. Dersom det skulle bli aktuelt må det være noe helt ekstraordinært som gjør jobben verdt det. Men jeg sier ikke at det er usannsynlig for at dette skjer i fremtiden, det vil nesten overraske meg om det ikke skjer.

 

Facebook sine største trusler:

Så da er vi over på hva eller hvem som er de største truslene til Facebook. Facebook er nok stadig under press når det gjelder innovasjon. Før nettstedet kom hadde vi nettsider som myspace og Friendster, men disse ble utfaset fordi det kom noe nytt og bedre som Facebook. Og dette kan absolutt også skje med Facebook. Det er allerede flere som har begynt å rømme fra Facebook pga. all annonsering som nå kommer opp på siden til folk, og flere bruker Snap og Twitter for å dele bilder, øyeblikk og meninger, men som sagt det er ikke noe som er helt likt Facebook og dersom det ikke kommer noe mye bedre tviler jeg på den «eldre garde» i hvert fall ikke forsvinner med det samme fra deres nettside.

Jeg tror altså at Facebook kan bli umoderne med årene, og kan bli faset ut når generasjonene som kommer etter oss ikke velger deres nettsted. Jeg har vært på Facebook siden 2007 og er en av «Facebook veteranene», som synes det er greit å være på Facebook og som ikke orker tanken på å flytte meg over på noe nytt og «fancy». Men for de unge nye generasjonene vil de jo selvfølgelig velge det som er bedre og «inn» der og da. Dermed må Facebook henge med i tiden og ikke bli for kjedelig, om de skal holde seg i toppsjiktet. Vi kan jo ta Instagram som ett godt eksempel som en trussel for Facebook, de ble til slutt en så stor trussel at Facebook til slutt kjøpte dem opp. Men dette er ikke noe Facebook kan gjøre i all evighet, å kjøpe opp alle trusler vil bli svært dyrt og vanskelig.Konkurenter

Jeg vet ikke hvem det er som kommer til å slå Facebook i kommende fremtid men noen kommer til å ta det sosiale mediet med storm på nytt, sånn har det alltid vært og slik vil det alltid være.

 

 

Kilder:

https://no.wikipedia.org/wiki/Facebook

https://nb-no.facebook.com/business/products/ads/ad-targeting

https://no.wikipedia.org/wiki/Instagram

https://www.altinn.no/no/Starte-og-drive-bedrift/Forberede/Planlegge/Hva-er-en-forretningsmodell/

Aviser på Facebook!

 

Innledning:

Aviser på nett

I dagens samfunn er det ikke til å «stikke under en stol» at det er viktig å henge med på utviklingen i den digitale verden. Man må være der publikum er. Aviser er ett godt eksempel på noen som har møtt store utfordringer pga. den digitale verden som er stadig under utvikling. Før ble aviser solgt i papirform og folk måtte kjøpe disse for å få med seg nyhetene om hva som hadde skjedd dagen før og da kjøpte man ofte bare 1 eller 2 aviser. Nå bruker nesten alle leserne internett til å lese nyheter, dermed må avisene finne andre måter tjene penger på, og å finne måter å vinne leserne på da alle avisene har samme utgangspunkt og kan være lett tilgjengelig. I dette blogg innlegget skal vi se nærmere på sammenhengen mellom aviser og Facebook. Er det Facebook som skaper trafikk til avisene eller motsatt? Hva oppnår avisene med å være på Facebook og hva taper aviser som ikke er på Facebook?

 

Hvem skaper trafikk til hvem?

Jeg har lenge vært «følger» av de bergenske avisene Bergensavisen (BA) og Bergens Tidende (BT) på Facebook, og velger dermed å se nærmere på disse avisene samt at jeg vil sjekke ut Verdens Gang (VG) sin side som er mer generelt for hele Norge.

Når jeg ser på disse avisene sine Facebook sider er de relativt like, alle sidene har Diskusjonnyhetssaker, bilder og flere videoer, forskjellen er at BT og BA har flere lokale saker fra Bergen mens VG har saker fra hele Norge og verden samt en del «sladder». VG har også skapt VGTV hvor de for eksempel sender det populære programmet «ikke lov å le».

Når vi er over på dette med hvem skaper trafikk til hvem så er jeg ganske sikker på at det er Facebook som skaper trafikk til disse 3 avisene sine Facebook sider. Jeg kan ikke se for meg at noen har tenkt tanken «jeg skulle ha sett om det er noen interessante saker å lese om på bt.no i dag, så jeg får gå inn på Facebook og se hva som er kommet opp på min newsfeed». Facebook er blitt en enormt stor portal hvor aviser, bedrifter, reklamer, etc. kan nå ut til nye kunder, brukere, og publikum.  Å være på Facebook gjør at man blir lagt merke til og sett. Dersom man er flink til å skape engasjement og diskusjon rundt ett innlegg vil mange personer se dette innlegget.  Det fungerer slik at om folk går inn på innleggene og kommenterer dem, så vil innlegget igjen vises på newsefeeden til vennene deres og få oppmerksomhet der og slik «baler det på seg». Når folk trykker på disse innleggene kommer de inn på nettsiden til avisen og dermed skaper det trafikk. Det er også slik man får nye lesere nysgjerrige på nyheten, og dermed kan skaffe man seg nye lesere. Det er interessen, engasjementet og synligheten man får rundt innleggene på Facebook som er gjør at man lettere kan rekruttere nye unge innfødte digitale immigranter til å bli faste lesere.

 

Hva oppnår avisene som er på Facebook?

Jeg har nevnte over litt hva man faktisk oppnår ved å være på Facebook og de tre hovedgevinstene er som sagt tilgjengelighet, flere lesere, og synlighet.

Akkurat på samme måte som avisene skaffer seg mer trafikk på nettsiden skaffer de seg flere lesere i alle aldersgrupper. Avisene legger ut nyhetssaker eller annet «kjendisknask» og skaper en «blæst» rundt dette, ved at folk diskuterer i kommentarfeltet og dermed blir nyheten spredt rundt på venners venner sine sider. Det sprer seg fort og synligheten øker drastisk.

Det er ikke så mange som abonnerer på papir aviser i dag, det er en muligens noen besteforeldre og kanskje noen få yngre personer som fortsatt synes det er nostalgi å spytte seg på fingrene og bla i avisen med en kaffe kopp i andre hånden. Og selv om dette høres veldig koselig ut så er mennesker i alle aldre blitt avhengig av internett og ønsker å lese nyheter fortløpende, man blir oppdatert på hva som skjer i verden til enhver tid og trenger ikke å vente til dagen etter for å få vite hva som har skjedd. Men så har vi de som ikke går daglig inn på nettaviser for å oppdatere seg på nyhetsbilde, og det er nok denne gruppen av folk avisene prøver å nå ut til når de har skaffet seg en Facebook side. Det å «minne» på folk om hva som skjer lokalt og i verden ved å dukke opp på Newsfeeden deres skaper flere lesere og popularitet enn dersom man ikke gjøre det.

Som sagt så legger mange av avisene ut mye «sladder» som er noe folk elsker. Ett eksempel fra VG i dag, så har de lagt ut på sin side om Bruddet mellom «Skam Nora» og kjæresten. Ingen viktig nyhet og jeg tror heller ikke min mor trykker seg inn på den saken men alle de unge som kanskje ikke leser nyheter daglig de trykker seg inn på innlegget, og flere vil nok både kommentere og reagere på saken, noe som igjen sprer seg videre som ild i tørt gress og gir i flere tusen klikk på denne saken. Vips så har avisene fått besøk av flere hundre unge innfødte immigranter på sin nettside.

Avisene legger også ut flere innlegg med saker som man må være abonnement for å få lese, og dette er smart. De lager en spennende overskrift og kanskje en enda mer spennende innledning og så stopper det og man må betale for å få lese videre. Ved å gjøre dette får de nok flere abonnenter hver dag som ikke klarer å la være å få lese videre. Slike saker blir også lagt ut på Facebook siden til avisene og jeg tror at de får en del nye abonnenter ved å gjøre dette.Likes

Andre goder som avisene får ved å være på Facebook er synlighet og tilgjengelighet. Dette får de som sagt med å skape engasjement og diskusjon rundt nyhetssakene sine. Men det er svært viktig at avisene legger ut saker på Facebook sidene sine med omhu, og ikke tenker kun på antall likes og kommentarer.  For folk kan være noen skikkelig nettroll og dermed henge ut enkelt personer som det blir omtalt om i nyhetssaken. Dermed er det viktig at aviser ikke legger ut saker som gjør at mennesker blir hengt ut (kilde).  Tilgjengelighet er siste hovedgevinsten til aviser som er på Facebook. Det er bare å trykke 1.gang på innlegget avisen legger ut og på «nullkommaniks» så er leseren på deres nettside som i dette tilfellet vil være BT, BA og VG. Enklere blir det ikke og jeg mener denne tilgjengeligheten er noe av det viktigste for avisene for å vinne lesere.

 

Hva taper avisene som ikke er på Facebook?

Aviser som ikke har tatt steget og fått seg en Facebook side taper egentlig alt det de andre avisene som har tatt steget inn i Facebook verden vinner på av å være der. Som synlighet, tilgjengelighet, og rekrutering av nye lesere.  Aviser som ikke er på Facebook er mye mindre synlig for de forskjellige aldres gruppene spesielt for de yngre som kanskje ikke vet at avisen eksisterer engang eller for folk som ikke er jevnlig inne på nettsiden deres og dermed glemmer den. Avisene mister også mye av godene med å være lett tilgjengelighet da de ikke kan legge ut ett innlegg på Facebook som gir rask tilgang til nyhetssaken deres og nettsiden. Dette er en så enkel måte å skaffe seg lesere på så jeg forstår ikke at noen aviser lar denne sjansen gå fra dem. Jeg tror aviser som ikke er på Facebook mister flere lesere til sine konkurrenter pga. synlighet og tilgjengelighet. De har mange konkurrenter som skriver om akkurat de samme sakene og dersom man har «falt over» ett innlegg på VG sin side vil man ofte ikke gå inne på «samme sak» på en annen avis og dermed taper man lesere. Mangel på synlighet og tilgjengelighet gjør også at det blir vanskelige å nå ut til de unge i samfunnet. Med tanke på hva aviser faktisk taper med å ikke være på Facebook forstår jeg ikke hvorfor de ikke lager sin egen side på dette sosiale mediet. Det kan skyldes uvitenhet eller mangel på kunnskap. Kanskje det er noen som synes det er tull og kanskje noen aviser rett og slett ikke kjenner på behovet til å henvende seg til nye lesere, men er fornøyd med de leseren de har. Men da kan de umulig tenke langsiktig og jeg håper at de en vakker dag våkner opp og ser at det kan være lønnsomt og kjekt å «hive seg på den enorme sosiale medie bølgen.»

 

 

Konklusjon:

Jeg mener at det er Facebook som skaper trafikk til avisene jeg har studert. Nå er ikke avisene Bergenstidene, Bergensavisen og Verdensgang akkurat de største avisene i verden, så det er mulig at større kjente aviser kan skape litt trafikk til Facebook også, men avisene jeg har studert tror jeg absolutt vinner mest på å være på Facebook en hva Facebook tjener på å ha dem som brukere.

Aviser som er på Facebook har en hel del viktige fordeler enn aviser som ikke er på Facebook. Disse er fordelene er synlighet, lett tilgjengelighet og de når ut til nye aktuelle lesere. Dermed vil jeg konkludere med at aviser som er på Facebook vinner alt på det og aviser som ikke er på Facebook taper alt på det.

 

 

Facebook-create

 

 

 

Kilder:

https://www.facebook.com/vgnett/

https://www.facebook.com/ditbt/

https://www.facebook.com/Bergensavisen/

https://www.aftenposten.no/kultur/i/w0WM/Dette-er-sakene-mediene-ikke-legger-ut-pa-Facebook

 

En verden fylt med digitale immigranter og digitale innfødte.

 

En verden fylt med Digitale immigranter og digitale innfødte, hva er forskjellen og hva kan man lære av hverandre.

I dette innlegget skal jeg analysere og skrive om de største forskjellene mellom digitale immigranter og digitale innfødte. Hvordan hverdagen deres blir påvirket av digitale tjenester, samt se litt på hva disse to gruppene kan lære av hverandre.

La meg først forklare begrepene digitale immigranter og digitale innfødte.Logo sosiale medier

Digitale immigranter er de som har vokst inn i det digitale nettsamfunnet.

Digitale innfødt er de som har vokst opp i det digitale nettsamfunnet.

Det første som slår meg når jeg skal se på de største forskjellene mellom de innfødte og immigrantene er å se hvor man skal sette en linje mellom disse to gruppene. Er jeg som ble født på slutten av 80 tallet en immigrant eller innfødt? Vi hadde ikke internett og det var ikke normalt med mobiltelefon. Vi hørte fortsatt på kassett som vi måtte spole tilbake med en blyant og ringe på hos vennene vår for å få dem med ut å leke i gaten. Men det gikk ikke så mange år før internett, MSN og mobiltelefon var blitt en stor del av min hverdag. Jeg har vært med på mye av utviklingen men vokste jeg inn i den digitale verden eller vokste jeg opp i den?

Jeg har nå lest to blogginnlegg som sier noe om dette, den ene sier at «er du født etter 1985 så gratulerer da er du digital innfødt, men er du født etter 1985 ja da er du en immigrant til det digitale nettsamfunnet» (Kilde)

Den andre bloggen deler hele temaet inn i tre kategorier: Gamliser, digitale immigranter og innfødte. (Kilde)

Jeg likte fordelingen til den siste, da vi har flere generasjoner her på jordkloden hvor noen er rett og slett for gammel til å immigrere og ikke har interesse av det. Ta min bestemor som ett eksempel, hun vil ikke ta i bruk apper, eller nettbank for å forenkle hverdagen. Hun synes det er trygt å bruke alt på «den gamle måten» og stoler ikke på dette «nymotens tullet».

Mine foreldre derimot er de jeg vil kalle ekte immigranter, de har vokst inn i den nye digitale verden og «kastet» seg på den digitale bølgen gang etter gang. Den største digitale forandringen  vi opplevde i vårt hjem var nok internettet. Jeg husker lydene som kom da man koblet seg på internettet og hustelefonen fikk opptatt signal. Helt i starten fikk vi ikke lov å sitte på nett mer enn i 30minutt da det var dyrt og ingen kunne få tak i oss på hustelefonen.  Og for å være helt ærlig så var det ikke så mye spennende å gjøre innpå der på den tiden heller, det eneste vi gjorde var å sitte på vårt kjære chatteprogram MSN.  Så kom mobiltelefonene som raskt ble mer og mer populær og plutselig var ikke den tøffe trådløse hustelefonen bra nok lenger for immigrantene. Det har skjedd mye i den digitale verden siden den gang og mine foreldre har holdt seg oppdatert så godt de kan, de har Spotify, Snapchat, Facebook, og apper som vipps, mobilbank, og selvfølgelig værmeldings app.

Jeg vil si at de fleste immigrantene har immigrert seg godt i den digitale verden, men det er fortsatt store forskjeller mellom en immigrant og en innfødt.

De største forskjellene:

Jeg er ifølge hvilke årstall man er født en innfødt, men jeg kan absolutt føle meg som en immigrant i blant jeg også, når jeg nå ser hva de ferskeste innfødt kan og lærer. De yngste barna sitter i 3 års alderen og trykker seg enkelt frem på en ipad, de ser på youtube filmer av andre barn som leker, og slår meg lett i spill på ipaden.

Hverdagen – Som sagt så henger i dag de fleste immigranter med i den digitale verden, man hører på musikk, leser aviser, bøker og ellers googler oss frem til svar på spørsmål man lurer på og alt dette finner man på mobilen sin.

Den største forskjellen i hverdagen er at de innfødte kommuniserer mer på sosiale medier og mobilen er det kjæreste de eier. De legger ut bilder og jakter etter likes, noe som forsovet immigranter også gjør men ikke i like stor skala. Immigranter er mer kritisk til hva de deler med omverden, mens de innfødt har ikke så kritiske holdninger til det store cyperspace og kan dele mye større deler av livet sitt.

Våre foreldre satt og klippet og limte inn bilder i fotoalbum, nåtidens fotoalbum er instagram og facebook som man ønsker å dele med omverden. Bilder er ikke lenger en privat ting som man viser frem til folk som kommer på «kaffebesøk» for å «flause» ut datter eller sønn med barnebilder. Det finnes også mange ulike skyer som man kan laste bilder opp i, slik at de ikke forsvinner og blir lett å ta vare på, dette er noe de fleste immigranter har forstått meningen med og bruker flittig.

De innfødtes opplevelser må dokumenteres på My story på Snapchat eller MS som ungdommen sier. De er mer avhengig av å dele alt de gjør og opplever en hel dag enn hva immigrantene gjør. Det er nesten som om ikke en fjelltur har skjedd eller teller dersom man ikke har lagt det ut på MS, insta og face.Morsom

Mobilen er blitt en forlengelse av armen. Folk sitter på bussen, går i gatene og ligner på ringeren fra «Notre dame». Den er blitt en viktig del av alles liv, både immigranter og innfødte. Man er lett å få tak i uansett hvor i verden man er, men immigranter er ofte flinkere til å legge fra seg mobilen og koble av med litt «egen tid», noe de innfødte ikke er like flink på, de kan jo få «spasmer» når de har glemt «powerbanken» hjemme og mobilen er på vei til å bli tom for strøm.

Den digitale verden er fantastisk på mange måter og har gjort alt enklere, dersom man gidder å ta seg tid til å laste ned og sitte seg inn i forskjellige apper er det utrolig hvor mye enklere og effektivt ting kan bli gjort. Vipps en venn, betal en regning på mobilbank, kjøp buss billett på mobiltelefonen. Og her er en annen forskjell mellom innfødte og immigranter, de innfødte har det i «fingrene» og lærer nye digitale tjenester fort, mens immigrantene må bruke mer tid på å forstå og lære.

Det vil nok bare bli større og større forskjeller mellom disse to gruppene hvis digitale tjenester forsetter å utvikle  i den rekord farten det har gjort de siste årene noe som er bombesikkert at det gjøre. Det er for mye nytt og det vil  bli vanskelig å henge med på alt. Jeg merker selv at jeg har falt av noen steder, fikk vite i går at det nå finnes en app som tinder, bare for jobbsøkere og arbeidsplasser. Det er helt vilt og små genialt hva de finner på i dag.

Men en ting er sikkert med digitale tjenester det har gjort hverdagen for alle mye enklere med gode løsninger og jeg vil si at det er bare positivt. Det sies at alt var mye bedre før, og jeg kan være enig i at mye var nok det, ihvertfall var det mer sjarmerende før.  Men takk og lov for at internett er oppfunnet og at apper som spotyfi, vipps, mobilbank, etc. som gjør hverdagen så mye mer enkel og effektiv. Og ikke minst for sosiale medier som gjør det enklere å dele morsomme bilder og opplevelser med venner, og holde kontakten med våre kjære som bor langt unna.

Det er store forskjeller på språk hos immigranter og innfødte, der de innfødte bruker mye forkortelser, samt at nye ord og utrykk dukker opp hele tiden. Dette er ett «språk» som er vanskelig å forstå og som immigrantene alltid kommer til å slite med å henge med, jeg tror de fleste immigrantene falt av lasset etter LOL.

Siste store forskjell jeg vil ta for meg er effektiviteten med å jobbe med digitale tjenester. Jeg må ærlig innrømme å si at når jeg sitter ved siden av en fra den eldre garde som skal skrive noe på en pc, så begynner det å tære på tålmodigheten. De har ikke lært seg touch metoden og har ikke det i «fingrene» hvor bokstavene er på tastaturet. Så de bruker kun 1 finger å trykke med og leter ett hver eneste bokstav, kanskje det er satt litt på spissen, men folk skjønner hva jeg snakker om.  Dersom man sitter en immigrant og en innfødt ved siden av hverandre og ber dem skrive en tekst fortest mulig så vil den innfødte ha vunnet med glans. De innfødte lærer som sagt fortere programmer og holder seg mer oppdatert enn hva immigrantene gjør og dermed vil de også være mer effektive på digitale tjenester.

 

Hva kan man lære av hverandre:

Jeg tror man har mye å lære av hverandre som immigrant og som innfødt. De innfødte burde fått en god innføring og opplæring i å være mer kritisk til hva man skal dele og ikke og hvilke konsekvenser det kan få. De bør også lære å sette av mer tid til seg selv og ikke være PÅ i den digitale verden heletiden. De kan lære av immigrantene å ikke tro på alt de ser, den digitale verden er fylt med mye løgner, retusjerte bilder og falske historier som kan gjøre at folk ikke føler seg bra nok da de ikke lever ett slikt liv, eller ser slik ut.  Det er blitt et problem i dag at unge folk lever med uoppnåelige krav og forventinger til seg selv. Her tror jeg foreldregenerasjonen/immigrantene har en jobb å gjøre å lære sine barn/innfødte å ikke tro på alt og heller gi litt mer faen! Verdens handler ikke om hvor mange likes man får.

Immigrantene har også mye å lære av de innfødte som å bli mer sulten på å utvikle seg, lære nye effektive måter å løse problemer på, tilnærme seg ny kunnskap slik at de kan henge med på hva som skjer og ikke faller helt ut av den digitale verden.  Den gamle måten er ikke alltid den beste!

 

 

Kilder:

https://unnibrovold.com/2015/06/25/digitalt-innfodte-vs-digitale-immigranter/

http://www.krokan.com/arne/2009/06/06/gamliser-digitale-immigranter-og-innfdte/

https://www.huffingtonpost.com/jeff-degraff/digital-natives-vs-digita_b_5499606.html